ISO-duell - Olympus E-400 vs E-620

Etter et par år med E-400 har jeg innsett at mitt egentlige mål med å investere i speilrefleks ikke helt nådde målet. Og målet var å kunne boltre seg med høyere ISO enn 100, som ellers er det eneste virkelge ankepunktet på mitt ellers glimrende FZ30 ultrazoom. Det viste seg at E-400 lider av sin betydelige mindre bildebrikke enn de andre merkene, i kombinasjon med litt forr høy oppløsning for å tekkes konkurrentene. Mye har skjedd, flere modeller har kommet, både proffmodellen E-3, mellommodellen E-30 og det som i skrivende stund er det relativt nye E-620, som er i entusiastklassen. Men siden bildebrikkens størrelse ubønnhørlig er låst i FourThirdsstandarden har jeg vært spent på om de nyere modellene da har klart å bedre ISO-egenskapene. Jeg var så heldig å få låne en kollegas E620, og benyttet anledningen til å ta noen serier med testbilder i hele ISO-skalaen for å sammenlikne de to med tanke på dette. Jeg tok 4 serier, først et innendørsmotiv i naturlig lys en ettermiddag, så et utemotiv samme ettermiddag (begge ved 17-tiden i slutten av august). Deretter to utendørsmotiv ved 22-tiden på samme tid.

Alle bilder er tatt på stativ, begge kamera ble kjørt i P-modus, og kun ISO ble endret. Jeg benyttet mitt 14-42mm på begge kameraene. Det var ikke alltid autofokusen traff 100% på alle bilder til tross for stativbruk, men det var støymengden som var temaet, så jeg vektla ikke graden sylskarphet for mye.

Husk altså: Tross alt var dette en Hvermannsen-test, ikke noe studiotest med nøyaktige målinger.
E-620 går ellers en del lenger på ISO-skalaen enn E-400, men jeg tok likevel med disse bildene også for å se om disse trinnene i praksis var brukelig til noe. Alle bilder er altså tatt med automatikk og kun endret ISO. Det er ikke gjort oppskarping eller andre forbedringer på utsnittene.