Omtale, Olympus E-3
Ja, så har vi tatt et (stort) skritt videre i dSLR-verdenen. Etter noen gleder samt en del skuffelser med mitt første dSLR E-400 har jeg etter timevis med ni-lesing av tester endelig plukket far øverste proffhylle i Olympus-verdenen og spandert meg et E-3 med et 12-60 SWD-objektiv. Begge svært solide og ikke minst værtettet. Endelig kan jeg ignorere de truende mørke skyene med tilhørende regnvær om det ellers er noen fristende motiver ute. På en demovideo av denne kamerapakken så jeg nemlig noen holde kameraet under springen med fullt trykk på, uten at E-3 gryntet av det. En gal naturfotograf satt endog i en kano på vei ned en ikke akkurat rolig elv med kameraet hold i vannlinjen utenfor kanoen, mens bølgene slo over kameraet gjentatte ganger uten at det sluttet å fungere.
Etter å ha blitt såvidt kjent med E-3 er førsteinntrykket meget bra. Endelig har jeg fått en rekke knapper på huset med direkte og indirekte tilgang til mange funksjoner jeg ellers måtte bruke mye tid på å finne på en skjermmeny på E-400. Jeg har også fått en meget god bildestabilisator i tillegg til levende søkebilde på en helt vridbar skjerm. Sistnevnte finner man ikke på særlig mange dSLR for tiden.
Knapper og menyer
Som nevnt er det knapper overalt på huset. Det faktum at jeg nå har fått meg et kamera i proffklassen betyr ikke at jeg dermed er noen proff fotograf. Jeg tilhører derimot ikke de som setter kameraet på full auto og aldri rører en meny. Jeg like å leke meg litt og forsøke å lære litt teknikker, og da er det svært gildt å ha direkte tilgang til mye brukte valg, som ISO, hvitbalanse, serieopptak, bracketing, autofokusvalg og mye annet. Det er også to justeringsratt på huset, som faktisk ikke alle dSLR har, noe jeg finner uforståelig. Selv mitt gamle Panasonic ultrazoom har to hjul. Litt av poenget med et speilrefleks som har plass til det er jo å leke seg med manuell kontroll av både blender og lukker til tider, og da er det faktisk et krav at man kan justere disse to parameterne direkte med hvert sitt hjul. Veldig bra, Olympus (men innfør det også på de enklere modellene i 400-, 500- og 600-serien også). Noe annet jeg også har ønsket meg er info-vunduet på toppen, som vel ingen av ”Hvermannsen-speilrefleksene” har. Det irriterer meg grenseløst å måtte svi av batteri på at den store LCD’n må fyres opp for hver menyinnstilling man gjør. En fargeløs liten info-LCD bruker ikke særlig mye strøm. Og med den store skjermen vendt innover fyres den heller ikke opp for å vise hvert eneste bilde jeg tar. Jeg har ikke behov for å sjekke hvert bilde underveis. Det kan jeg stikkprøvesjekke av og til.
Ergonomi og fysikk
E-3-huset med et godt zoomobjektiv er tungt. Svært tungt. Der mitt FZ30 ultrazoom med sitt forholdsvis store 35-420-objektiv veier drøyt 800 gram, veier E-3-stridsvognen hele 1.5 Kg. Jeg, som pleier å gå med kameraet skuddklart i høyre hånd med godt grep i håndgrepet blir nå fort sliten i bærearmen, det var intet problem før. Så det kan bli en utfordring. Men bevares, det er en fryd å håndtere. Jeg liker ergonomien på dette huset meget godt. Når det skrives i de store testene at man lovpriser størrelsen og den svært reduserte vekten på E-3 sammenliknet med proffkameraene fra de andre produsentene er jeg derfor a) litt spent på hva de veier og b) veldig glad jeg slipper å drasse på noe enda tyngre....
Skal jeg klage på noe, måtte det være at jeg er litt misunnelig på lillebror E-620 som har belyste funksjonsknapper. Det kunne de spandert på toppmodellen. Selv om en E-3-eier selvsagt skal lære seg hvor knappene er, kan det være litt prakk i stummende mørke.
Bildekvalitet
Til tross for samme størrelse på bildebrikken (lite å gjøre med det på FourThirds-standarden...) har bildekvaliteten blitt kraftig forbedret vedr. ISO-støy i forhold til mitt E-400. Det var nemlig mitt store ankepunkt på E-400. Greit nok at de aller fleste med APS-C og større sensorer stort sett er bedre på ISO-støy enn Olympus, men det å kunne kjøre med ISO800 uten å drukne i støy, endog ISO1600 til nød, er en ny verden for meg. E-400 leverte faktisk ikke bra ved ISO400 en gang, så noe lurt må japanerne ha gjort her.
Levende søker
E-3 har som seg hør og bør for tiden også mulighet for levende søker (Live View). Men der har vel diverse tester konkludert med det samme som meg: Det er nokså begrenset bruksområde til denne funksjonen. For at dette skal fungere må nemlig speilet vippes opp, og det kjøres kontrastbasert autofokus slik som med kompaktkamera (LCD-bildet analyseres for kontraster i bildet som det kan fokuseres på). Dette tar laaang tid i praksis, og er dermed fullstendig ubrukelig til fart-og-spenning-bilder. Det er i tilfeller som portrettbilder, makrofoto og slikt, der motiver stort sett har vett på å hole seg i ro som er typisk bruksområder. Men det er sikkert fint å ha det med som en ekstrafunksjon.
Batteri
Jeg leste i en omtale at E-3 bruker standard E-serie batteri, men fant raskt ut at det er mer enn étt E-serie-batteri... Det var ikke samme batteri som jeg har 3 stk. av til E-400, så atter en gang er det bare å lete etter rimelige ekstrabatterier. Nevnte jeg at jeg bare hater at ikke det går an å få standardisert litt mer på kamerabatterifronten. Kunne man ikke funnet opp en standard cellestørrelse, og så konstruert kamerahusene slik at man bare fyller opp med det antall celler man har fått plass til i designet? Jeg har en diger plastkasse hjemme med ladere til 7-8 kameraer, mange mobiltelefoner, MP3-spillere osv. Så nå¨r vi reiser på ferie må jeg opprett en egen ”teknisk bag” med alt nødvendig av ladere og kabler til slikt. Det er nemlig ikke ferie uten å ha med litt stæsj...
Tenk å da kunne reise med én kameralader og én kombinert mobillader/mp3-lader (mini-USB)...
Noen stor batteritest har det derimot ikke blitt ennå. Først 3 uker etter mottatt kamera gikk E-3 tom for strøm. Jeg hadde da tatt ca. 400 bilder, som jo ikke er spesielt imponerende, men ta da med i betraktningen at det jo har gått med svært mye LCD-bruk for å bli kjent med menyer osv. Jeg antar (og forventer) at kapasiteten øker betraktelig på neste batterisyklus da jeg nå ikke bruker LCD’n særlig mye. Oppdatering følger...
Testbilder, foreløpig noen enkle førsteinntrykksbilder fra de første små rundene med testfotografering finner du på menyen til venstre (Testbilder).
Sist oppdatert: 15.12.2009
