Omtale, Panasonic LX5
Jeg er fremdeles kjent for å drasse rundt på mitt hovedkamera nær sagt overalt, men selv jeg har av og til behov for å la det være igjen hjemme, og ta til takke med lommekamera når det er mest hensiktsmessig. Nå har mitt Fuji F40fd gjort tjenestenen god stund, og har vært et godt ekstrakamera. Denne modellen er vel den siste med moderat (på grenselandet) oppløsning med sine 8 MP, som fremdeles er et av de bedre i markede hva gjelder ISO-støy og lysfølsomet hor kompaktkameraer. Dog kan vel få modeller konkurrere med legendariske F30 og etterfølgeren F31fd. Selv har jeg med F40fd savnet manuelle muligheter samt bedre lysfølsomhet/større blender.
Men kameraverdenen går videre, altfor mange brukere har fått for seg at oppløsning er eneste veien til fotolykke og at dette også er hovedkriteriet for gode bilder. Produsentene tør ikke tape salg, og smører derfor på med altfor mange megapiksler i sine kompakte. Resultatet er at de aller fleste ikke er mye å skryte av i situasjoner som innendørsbilder og andre settinger med typisk lite lys. Da disse "miljøene" også sammenfaller med typiske bruksområder for kompaktkameraer er dette ikke mye å rope hurra for. Gledelig er det da at det av og til dukker opp et godt kamera der man faktisk heller har fokusert (bokstavelig talt) på fotokvalitet fremfor hippe megapikseltall. For et par år siden kom Panasonic med sitt Lumix DMC-LX3, som fikk svært god mottakelse i tester. Med "bare" 10 MP og et objektiv med imponerende lysstyrke på F2.0 på største blender imponerte det med sin bildekvalitet i dårlig lys.En glimrende vidvinkel tilsvarende 24mm var også godt egnet for innendørsfoto samt landskap, mens andre enden av brennvidde stoppet allerede på tilsvarende 70mm. I tillegg var deres funksjon Intelligent Auto så pass imponerende at fotoekspert Kai Thon som da drev nettstedet Digit.no utfordret IA-modusen med sine 40 års erfaring og måtte fastslå at han ikke klarte å overgå kameraets egen analyse av motivet og kamerainnstillinger basert på dette.
Nå i sommer (2010) dukket de første testene av den rykende ferske etterfølgeren LX5 opp, og stadig flere har fulgt disse. Fellesnevnere for testene kan vel oppsummeres med at et veldig godt kompaktkamera for entusiastene som ønsker et supplement til sine systemkamera har blitt enda bedre. Panasonic har heldigvis holdt seg i skinnet og beholdt oppløsningen på 10 MP, objektiver er like lyssterkt med største blender F2.0, men brennvidden er økt fra 24-70 til 24-90.
Jeg har nå vært den lykkelige eier av LX5 i kun et par dager, og ikke rukket å teste det veldig mye ennå, men har iallfall dannet meg et førsteinntrykk. For å starte med det fysiske er jo ikke LX5 noe man stapper i en bukselomme. Nå har jeg heller aldri stappet noe kamera i lomma og er av den oppfatning at kamera er en verdisak som skal oppbevares i egnet veske. For min del betyr det en snerten liten belteveske. Mitt forrige kompakte, Fuji F40fd er jo i kategorien lommekamera med sitt flate design der all optikk felles inn i huset, mens LX5 har deler av optikken stikkende litt ut av huset. Det blir mer som mitt enda tidligere kompakte Nikon P2, men LX5 er betydelig lenger bl.a. grunnet sin store 3" skjerm. Det later derfor til at jeg må på veskejakt igjen.... dog et hyggelig luksusproblem.
I pakken var det som seg hør og bør nødvendige kabler, samt en bærerem og en liten tynn wiresløyfe. Jeg spurte i fotosjappa om linsedekselet hadde festerem, men fikk til svar at nei, det var det slutt på. Imidlertid var den tynne wiresløyfen nettopp til dette, da jeg fant et dobbelthull i dekselet til å feste denne til huset. Når vi så kommer til bæreremmen har jeg funnet det hittil eneste irritasjonsmomentet. Den var etter min mening altfor lang og lite egnet. Med remmen i bruk henger kameraet helt nede i beltehøyde og blir da bare dinglende rundt. Remmen kunne med fordel vært bortimot halvert om den skulle være brukelig. Jeg hadde heller ønsket at det fulgte med en ordinær håndleddsrem, evt. det i tillegg til en kortere nakkerem. Jeg får heller se hva som er å få tak i.
Noe man ikke finner på særlig mange kompakte er blitssko, men LX5 er altså et av unntakene. Jeg har fra før en Metz 36-C2 til mitt gamle gode Panasonic FZ30 ultrazoom, det skal selvsagt testes på LX5 etter hvert. Nå skal det dog sies at den vesle innebygde blitsen imponerte veldig på de få bildene jeg har tatt, muligens også hjulpet av det lyssterke objektivet og IA-funksjonen, men likevel. Blitsen må aktiveres manuelt, og spretter da opp slik at det er rundt 5 cm over objektivet, som er meget bra på et kompakt i denne størrelsen.
Skjermen er meget skarp og fin med sine 460 000 punkter og godt lesbar utendørs. Man kunne selvsagt ønske seg vendbar skjerm, men kan ikke få alt i et kompakt hus.
Knappene på baksiden sitter veldig tett, bl.a. grunnet 3-tommers skjermen som naturlig nok stjeler mye av plassen der. Jeg så av flere tester at dette ble omtalt som ugunstig, men mine hender hadde iallfall ikke særlig problemer med å betjene dem. Det gleder meg stort at en av knappene er en direkteknapp til ISO-setting, noe jeg bruker en del. Det er også et rullehjul på baksiden for justering i diverse menyer. Det fiffige med denne er at man i tillegg til å vri på hjulet også kan trykke det inn, og dermed få dobbelt funksjonalitet i denne. Eksponeringsjustering er en av funksjonene som nyter godt av dette. Som kamera for entusiastene er det de vanlige PASM-valgene, pluss andre settinger som IA-funksjonen, scenevalg, brukerdefinerte settinger samt manuelle valg for videomodus. Man trenger dog ikke sette den i videomodus her for å ta opp video. Ved siden av utløseren er det også en dedikert opptaksknapp for video, som da går direkte i videoopptak ved trykk. Gildt!
Rundt objektivet er det to stillingsbrytere. På toppen kan man velge aspektforhold på opptakene, 16:9, 3:2, 4:3, samt det artige 1:1 for kvadratiske bilder. På venstre side er det en fokusvelger for hhv. auto, nærbilder samt manuell fokus. I stilling manuell får man opp en grønn fokusramme som da kan flyttes med piltastene til ønsket område i motivet..
I autofokusstilling var det gledelig å se at LX5 er kjapp og effektiv til å finne fokus. I likhet med gamle FZ30 har også dette en velfungerende AF hjelpelampe. Den er rødoransje, og langt mer human enn de intenst hvite, for ikke å snakke om de idiotiske strobo-blits AF-hjelpelampene på en del speilrefleks.
Vel, det var en kjapp gjennomgang av førsteinntrykkene av kameraet. Oppsummert er jeg igjen veldig fornøyd med valget, og ser frem til mye testing fremover.
Oppdatering følger når jeg har fått prøvet det en del mer.
Se forøvrig mine første testbilder for eksempler.
Jeg tok også et par ISO-testserier som kan ses her.
Fysisk, LX5 mot Canon G12 (klikk på bildet for stor utgave):
Tester:
- Imaging Resource
- Digital Camera Resource
- Photographyblog
- Let's Go Digital (forgjenger LX3)
- Digit.no (forgjenger LX3)
