Omtale, Nikon Coolpix P2
Jeg er kjent for å drasse rundt på mitt hovedkamera nær sagt overalt, men selv jeg har av og til behov for å la det være igjen hjemme, og ta til takke med lommekamera når det er mest hensiktsmessig. Etter et par år med Mju Mini som lommealternativ fikk jeg lyst på noe med bedre bildekvalitet, mindre støy og noe mer zoom en de stusselige 2.2x på Mju'en. Etter en del lesing på nett, og ikke minst anbefalinger på Akam's forumsider, falt til slutt valget på Nikons utgående modell Coolpix P2, som av den grunn var priset yggelig ned til 2K. Det ble bestilt mens jeg var på ferie, og lå derfor og ventet på en spent meg på posthuset ved hjemkomst.
Første helg ble derfor benyttet til en del testing av nyanskaffelsen. Førsteinntrykket innfridde forventingene. Det er selvsagt noe større en "såpestykket" av et Mju Mini, men er allikevel meget snertent og lett. Den lille forhøyningen på høyre side gir meget godt grep. Strømbryteren er plassert på toppen, og er i tillegg nedsenket, slik at man ikke slår det på i vanvare.P2 er skuddklart relativt kjapt etter påslag. Det er ingen optisk søker, så man er henvist til skjermen, som er på 2.5" og klar og fin. Men som med alle kamera uten søker kan man behøve litt skygge rundt kameraet i sterkt sollys. Zomming fra ytterpunkt til ytterpunkt går svært raskt. I makromodus er minste avstand 4 cm, hvilket så ut til å stemme når jeg testet litt. Zoomen er på 3.5x, tilsvarende 36 - 126 mm. Oppløsningen er på 5.1 megapixel, hvilket bidrar til at ikke bildestøyen tar overhånd. ISO kan settes til 64, 100, 200 og 400.
P2 har 16 motivprogram, av disse har 11 utvidete valg. Velger man f.eks. landskap, kan tilleggsaltgernativ være friskere farger over det hele, eller forsterkning av blå himmel. Et annet, og imponerende valg er ansiktsprioritert autofokus. Når det er valgt, søker P2 etter ansikter i motivet, opptil 3 stk., og prioriterer fokus på disse. Med blitsen aktivert blir også røde øyne fikset av kameraet, og dette fungerer faktisk. På mine testbilder fra P2 (menyen til venstre) ser man nærbilde av vår datter med blits aktivert, og det er ikke mye rødt å spore, til tross for liten avstand mellomm blits og objektiv.
I tillegg til full auto, finner man programmodus, blenderprioritet (men ikke lukkerprioritet), motivvalg, videoopptak og WiFi-modus. I videomodus aktiveres elektronisk bildestabilisering. En kjekk sak er D-lightning, en funksjon somkan velges under avspilling. Da fremheves lyset i mørke skyggepartier i bildet, og dette lagres som en kopi av bildet på minnekortet. En annen artig funksjon er Best Shot Selector. Med den aktivert tas det opptil 10 bilder (så lenge utløseren holdes inne), og kameraet sammenlikner deretter bildene og velger ut det skarpeste bildet for lagring.
Denne modellen er også utstyrt med WiFi, slik at bilder kan overføres trådløst til en PC. Et medfølgende program kan også kjøre lysbildeshow, og et valg er da at man kan få lysbildeshovet til å automatisk oppdatere med nye bilder etterhvert som de tas, f.eks. i et selskap, bryllup e.l. Dette spiser selvsagt batteri, så planlegges en slik seanse er nok ekstra batterier en nødvendighet. Batteriet er forøvrig av typen proprietært, så det kan lønne seg med et ekstra siden ikke vanlige AA-celler kan benyttes i nødsfall. Vær imidlertid oppmerksom på at batteri koster 4-500, og at det er svært mye rimeligere alternativ hvis man tar sjansen på uoriginalt. Jeg gjorde det med mitt FZ30, og forsøkte med P2 også. Vi snakker da om å lete på eBay, og denne gang fant jeg P2-batteri til noen få dollar, og med frakt fra Junaiten kom det på kun ca. 60-70 kroner. Det har i tillegg høyere kapasitet enn originalbatteriet. Forøvrig har jeg i skrivende stund akkurat tømt originalbatteriet første gang, CIPA-testen sier 190 bilder, jeg fikk 260 bilder på første runde, med mye blitsbruk og en del menykikking, som det gjerne blir med nye kamera. Slett ikke verst med tanke på størrelsen. Det likner et tynt mobilbatteri.
P2 benytter det etterhvert utbredte SD-kortformatet, men har i tillegg innebygget 32 MB for nødsfall. Bra, Nikon.
Etter første helg med P2 må jeg si meg fornøyd så langt, jeg har tatt en del sammenlikningsbilder med dette og Mju Mini'en, både i dagslys og i nesten mørke, og det er ikke vanskelig å utpeke vinneren. Link til den lille duellen finner du på forsiden. Jeg kan dermed stille meg i rekken av de som anbefaler dette kameraet i lommeklassen.
Se forøvrig mine testbilder for eksempler.
