Omtale, Fujifilm XP30
Etter noen turer i vannet med undervannsposen til mitt Fujifilm F40fd har jeg kommet til at det jo fungerer, men ikke er altfor brukervennnlig. Og da et "ekte" undervannshus til dette koster mer enn selve kameraet er det lite aktuelt. På vei til ferie i Danmark i juli '11 kom jeg visst derfor til å få med meg et Fujifilm XP30 fra taxfree-sjappa....
Det er støt- og vanntettet, og skal klare dypbder ned til 3 meter. I tillegg skal det klare kulde ned til -10 grader, samt fall fra 1.6 meter. Visstnok ned på en definert sponplate, riktignok. Nå har ikke jeg for vane å slippe kameraer, men da har man iallfall litt mer robusthet til dette kameraets primære bruksområder, som for meg da blir på alpinturer og badeturer.
Desverre har ingen av produsentene som lager kamera i denne kategorien hatt bildekvalitet på prioriteringslista i det hele tatt. Dette kameraet, eller samme type kamera fra andre produsenter, bør derfor ikke bli noens hovedkamera. 14 megapiksel på en 1/3.2" bildebrikke er galskap, og selv Fujifilm som tidligere var kjent for meget bra bildekvalitet på sine kompakte har også skutt seg selv i bildekvalitetsfoten med mitraljøse. Jeg vil derfor alltid ha med andre kameraer i tillegg på ferier, turer o.l., og kun bruke dette til de ekstreme situasjonene det er laget for. Hvem har f.eks. bruk for 14 megapiksler og skuffende liten blender ved fotografering under vann, der man trenger alt det lys og lite støy man kan få? Det hadde klart seg lenge med 6-7 MP på et slikt kamera.
Fysisk er kameraet derimot hyggelig å ha med. Det er nokså flatt da optikken kun beveges internt og dermed ikke kommer ut av huset i det hele tatt. Det sitter et beskyttelsesglass foran optikken. Knapper er redusert til et minimum, slik det ofte blr for kameraer der ekstrembruk er et primært bruksområde. Siden huset er flatt er det dermed også litt dårlig grep, så håndleddsremmen bør derfor alltid være i bruk. En ting jeg allerede har bommet på er plasseringen av venstre hånds fingre ved tohåndsgrep på kameraet. Optikken sitter jo helt øverst i hjørnet, og det blir derfor fort til at man hviler venstre pekefinger oppå forhøyningen over optikken, med følgen at langfingeren ubevisst siger ned foran og lager en "artig" fingerskygge øverst på bildene. Får håpe vaner er til for å endres...
Skjermen er godt lesbart i normalt dagslys, men med sterk sommersol rett på skjermen har jeg hatt litt trøbbel med å se noe særlig, og det har blitt noen "skudd fra hofta" Nå er vel ikke dette kameraet unikt i så måte men mitt Panasonic LX5 har iallfall svært mye bedre lys på skjermen. Det stiller til gjengjeld i en helt annen divisjon, nemlig kompaktkameraenes 1. dvisjon, så det blir ikke helt rettferdig å sammenlikne.
ISO kan settes helt opp til 3200, men det er som man sier kun av akademisk interesse. I praksis er det bare tull, i likhet med 14 megapiksel på en så liten brikke. Den kombinasjonen gjør at ISO400 vel er i praksis det høyeste som er noen vits, til nød ISO800, men det synes også på bildene.
Nå har det ikke blitt tid til altfor grundig test ennå, men etter en uke i Danmark har jeg iallfall brukt det en del på første primærmål, strandtur. Det var jo unektelig gildt å kunne stå uti vannet opp til livet og knipse i vei av barna som hoppet og spratt i bølgene uten å være redd for vått kamera. For vått ble det til gangs, bølgene på Jyllands vestkyst er ikke mest kjent for å være av de minste. Vannet slo over kameraet og prellet like kjapt av igjen. Det ble derfor både bilder og videosnutter av lykkelge arvinger i Vesterhavet, og kvaliteten ble det vi kan kalle grei nok. Oppsummert kan vi vel si at det fungerte greit til mitt formål.
Testbilder kommer etter hvert som jeg får tatt noen....
